Kollegaer under krigstid
Selv om våre kolleger i Ukraina deler den samme tragedien, er enhver hendelse fra krigen unik og opplevd ulikt.
Noen jobber i butikk. Andre har meldt seg i væpnede styrker. Noen jobber i forsvaret og beskytter sivilbefolkningen. Andre har opplevd dager og netter omringet av fienden i kjellere eller tilfluktsrom.
JYSK holder kontakten med dem alle, og nedenfor er noen av deres personlige historier.
Førstehjelp for skadde
Andriy Bezkhlibny og Alina Dorosh assisterer politipatruljen. I tillegg til å være partnere, jobber de begge i JYSK. Han som områdesjef for møbler i Kiev, og hun i kundeservice.
Før Andriy begynte i JYSK var han seniorløytnant i helsestaben. Han og Alina hadde begge grunnleggende kunnskap om førstehjelp. Og da krigen startet, trente de opp soldater til å utføre førsthjelp. Nå redder de liv sammen med politiet.
“JYSK hjalp vår enhet med overlevering av sengetøy, laken og håndklær. I tillegg har mine kolleger fra kundesenteret bidratt med å gi den nødvendige hjelpen politiet har trengt, sier Alina.
«Takk til selskapet for støtten, hjelpen og omsorgen. Det er vanskelig og skummelt for øyeblikket, og jeg er redd hver gang jeg skal på oppdrag. Men dette er den nye normalen i Ukraina, og vi gjør alle et viktig arbeid på våre fronter, sier Andriy.
Fra Kharkiv til Lviv
Butikksjef Oleksiy Simbiriov fra Kharkiv ble evakuert til Vest-Ukraina etter en uke med bombing.
«Etter å ha kommet til Lviv, ba jeg umiddelbart om å gå på jobb og begynte dagen etter. Jeg var veldig glad for den muligheten fordi arbeidsoppgavene avleder oppmerksomheten fra problemene, angsten og det å følge med på nyhetene, sier Oleksiy.
«Jeg er stolt over at JYSK har bidratt og donert mye til frivillige. Vi åpnet noen av butikkene for våre kunder. De trenger oss fordi vi selger nødvendige varer. Etterspørselen av tepper, puter, madrasser, sovesofaer har vært enorm. Vi solgte alt som kunne selges. Vi har forsøkt å yte den beste servicen til hver eneste kunde under svært spesielle forhold, ” fortsetter Oleksiy.
Ni dager i kjelleren
Omringet av kamper utenfor sitt hus, bodde Yulia Bondarchuk og hennes barn i kjelleren i ni dager. Yulia er butikksjef i JYSK Bucha (nærliggende Kiev).
"Usikkerheten var det mest forferdelige mens vi var der. Vi var redde for å gå ut og det var konstant bråk fra bombing, helikoptre og jagerfly. Vi fikk en sjokkerende nyhet om at en granat fløy inn i kjøpesenteret der butikken vår lå, og brann brøt ut, sier Yulia. Hun var alene med barna sine da mannen var i utlandet.
"Endelig fant vi en mann som hadde bil og som våget å kjøre oss vekk. Jeg samlet raskt mine barn og to katter, for det var det viktigste. Etter alle disse opplevelsene har materielle ting null betydning for meg. Det føles som å være i en drøm: hvordan vi dro og hvor skummelt det var. Jeg tror ikke jeg pustet i det hele tatt. Folk med maskingevær, og skudd over hodet. Jeg husker at jeg takket alle for at de var i live, og jeg er veldig takknemlig for all hjelpen jeg har fått i denne forferdelige situasjonen,” forklarer Yulia.
Sterkt samhold
Anastasia Zakharova fra JYSK Bucha var med sin ektemann og tre år gamle sønn omringet under forferdelige forhold i nesten to uker.
"På den andre dagen av krigen ble internett borte. Tre dager senere var det ikke lys og vann, og syv dager senere var det ingen gass. Det sies at en person kan venne seg til hva som helst. Ja, vi tilpasset. Vi bar vann i bøtter fra en brønn, bygde en komfyr for matlaging på gården, helte bensin fra biler på generatoren for å lade telefonen. Naboene ble ett sterkt lag, sier Anastasia.
"Så ble det veldig skummelt da kampene nærmet seg og tok sted rett utenfor i tre timer. Da var det bare én tanke som slo meg: å dra med barnet. Men det var for sent, byen vår var okkupert. Kolonner med fiendtlige kjøretøyer sto rundt boligkomplekset vårt. Vi ventet på en humanitær korridor som endelig åpnet 8. mars. Flukten varte veldig lenge og var flere kilometer lang. Vi så alt: utstyr, fiender. De sto på hver sin side med maskingevær, og bare eksplosjoner kunne høres rundt oss. Vi visste ikke hva som ville skje med oss. Da vi kom til militæret vårt, gråt alle: De verste øyeblikkene i livet mitt var bak meg, forklarer Anastasia.
Kateryna's "kvinnebataljon"
Kateryna Hrushchenko fra JYSK butikken i Kharkiv ble tvunget til å forlagte sitt hjem og sin by, og er nå engasjert i en humaniær organisasjon i en landsby i nærheten.
Ved siden av finnes rundt 500 innvandrere fra Kharkiv. Mange av disse var faste kunder i JYSK-butikken hun jobbet i.
"Jeg har mye å gjøre hver eneste dag. Jeg setter sammen lister over flyktninger, samler inn behov og forespørsler fra innbyggerne, pakker og utsteder humanitær hjelp osv. Men jeg bestemte meg for å ikke stoppe der. Jeg ble med i kvinnenes frivillige fellesskap. Vår organisasjon forener viljesterke og aktive kvinner fra ulike deler av Ukraina. Vi er «Kvinnebataljonen»! Vi har vår egen nettside og utvikler aktivt sider på sosiale nettverk," sier Kateryna.
