Ønsker å bli verdens raskeste

Vegard Sverd driver med friidrett i paraklassen for svaksynte, og ved siden av toppidretten studerer han psykologi i Oslo.

-    Jeg ser litt dårligere og mindre enn andre. Men jeg føler ikke at det stopper meg, det er bare en del av hverdagen- og man gjør det beste man kan ut av det, sier Sverd.

Og det «beste ut av det» har for Vegard vært å konkurrere på internasjonalt nivå for å bevise at han er like god som alle andre. Hans prestasjoner har gitt resultater. Da han bare var 18 år gammel ble han junior verdensmester i lengde. Nå sikter han etter å bli verdensmester i 100 meter, og paralympics i Paris 2024 er det store målet.

Sjelden øyesykdom

Vegard har ikke alltid vært som alle andre. Da han gikk i fjerdeklasse pleide han å flytte på seg lengre frem i klasserommet fordi han ikke så hva som stod på tavlen. Han forklarer at han pleide å trekke bøkene nærmere for å se hva som stod. Han tenkte ikke så mye over det.

-    En dag fikk jeg kjeft av mamma for noe jeg hadde gjort, og da sa hun «se på meg når jeg snakker til deg!». Mitt svar var: «Jeg gjør jo det!» Og da oppdaget vi at jeg skjelte en del, sier Sverd.

Etter ett års utredning fant de ut at Vegard hadde en relativt sjelden øyesykdom som heter stargardts.

Ser banen når han løper
Vegard har ikke et skarpt syn, og bruker sidesynet til å se. Han skjeler. Når han ser direkte på noe, ser han en blind flekk.
I hverdagen bruker han hjelpemidler. På videregående hadde han kamera i taket for å zoome inn på tavlen. Under psykologi forelesninger bruker han en zoom-funksjon på sin datamaskin.

-    Når jeg er på buffet har jeg pleid å gå etter folk, og kopiere hva de tar fordi jeg ikke ser hva slags mat som finnes. Da har jeg ofte endt opp med å få noe høgg på tallerkenen. Nå har jeg innsett at jeg kanskje heller skal spørre om hjelp, sier Sverd.

Men det sitter fortsatt langt inne å spørre om hjelp. Han har et ønske om å bevise at han klarer seg selv. Og det har han bevist på løpebanen mange ganger.

-    Når jeg løper går det ganske greit. Jeg ser banen, og det er god kontrast, sier Sverd.

Var rask

Vegard har drevet med mye forskjellig idrett som svømming, fotball, turn og klatring før han oppdaget løping som 13-åring da han på sin første trening slo en av de raskeste på skolen.

-    Det ga mersmak, og jeg likte prinsippet om å være rask, sier Sverd.  
Siden den gang har han forsøkt å slå en etter en. Og han oppdaget i ung alder at han var god.  

Under sitt første EM som 14-åring syns han det var stas å være på internasjonalt nivå, og da han deltok i VM året etter skjønte han at friidrett måtte være for han.   

Vegard kommer fra en aktiv familie, med en mor som holdt på med turn og en søster som driver med dans.

-    Jeg vet ikke hvor mange tonn med treningsklær mamma har vasket opp gjennom årene, men det er en del, sier han.

 Støtteapparatet rundt han gjorde at han kunne holde på med det han ønsket.

-    Det har vært viktig for meg å vise at jeg kan. For selv om jeg har en funksjonsnedsettelse, kan jeg fortsatt gjøre det jeg vil, sier Sverd.

-    Målet er å bli verdensmester. Jeg har lyst til å være best, og få muligheten til å si at ingen andre i verden som er bedre enn meg, sier Sverd.   

Oppfordring til unge som jobber i JYSK.
Vegard takler motgang fint, og råder andre til å sette seg konkrete mål man kan jobbe mot.

-    Alle har sin ting som de må stå i. Uansett hva denne utfordringen er, så gjør man det beste ut av sin hverdag. Det som kan hjelpe da er å sette seg et mål, og ha noe konkret å jobbe etter. Det er opp til den enkelte å finne det målet. Og så er det bare å bite sammen tenna når det er vanskelig, og smile og le de dagene det er lett, sier Sverd.